Eksamensoppgaver og motivasjon

Tenkte å si litt om hvordan jeg motiverer meg selv til oppgaveskriving, lesing og liknende.

De fleste vet at jeg er hjemme med baby og har foreldrepermisjon fram til den 21.mars. Etter det har jeg 3timers reise til og fra jobben, fortsatt samme baby som venter på meg hjemme og trenger oppmerksomghet, jeg har andre barn som er eldre og trenger hjelp med lekser. I tillegg har vi fått oss et nytt sted å bo og skal flytte. Alt dette tar tid også skal man skrive oppgaven og lese i alt det rotet.
Hvordan finne tid?

Jeg ser i vinduet. Sola skinner. En strålende dag i vente... Esker står i gangen og venter på å bli flyttet til vårt nye hjem. Babyen smiler lurt og innviterer til lek og kos med det søte blikket sitt.

Alt dette virker motiverende, ikke sant?????

ja, jeg er enig.... lite motivasjon i alt dette. Men hva gjør man da?

I går skrev jeg ut oppgaveteksten, sendte melding til min veileder der jeg spurte om anbefalinger i forhold til litteratur, bøker jeg burde lese. Egentlig trengte jeg en person som dyttet meg litt og sa at nå være det på tida å begynne, du klarer det.... Jeg fikk svar samme dag og dette hjalp meg. Jeg tok fram bøkene, en av de har jeg allerede lest ferdig. Når jeg leser bøker, sitter jeg med en penn i hånd og stryker under det jeg synes er interessant og nyttig (det gjør jeg alltid, så ikke lån ut bøker til meg) Etterpå åpnet jeg et worddokument og tenkte at jeg burde klare å besvare spørsmål A) (vi har tre oppgaver vi skal besvare, eller èn oppgave som består av a), b) og c)) Jeg brukte 1time på å skrive min første setning. Dette går ikke bra, tenkte jeg. Jeg tok en pause (den varte i flere timer) og plutselig fikk jeg lyst til å skrive. Jeg satte meg ned og skrev og skrev.


Oppgaven A) er ferdigbesvart.

Videre skal jeg bare tvinge meg selv til å jobbe. Det er jeg selv som valgte å studere, ingen tvang meg. Jeg skal skrive litt i bloggen min, dette hjelper meg å slappe av og samle tanker. Jeg kan dra fram gardiner for å ikke se sola som prøver å lure meg til å utsette arbeidet. Når jeg blir kjempefrustrert går jeg på Sense for å trene. Trening er på en måte medisinen min, terapi. Den hjelper med å få kreftene tilbake og kjempe videre. Jeg er veldig glad i god mat, så av og til hjelper det på hvis jeg kjøper meg et brett sushi (nam, nam)
Det å montere en seng kan også hjelpe på humøret..., men men, hvis du ikke er i flyttesituasjon, så blir du bare nødt til å demontere, så montere noe av møblene dine. Dette kan være litt kjedelig. Men gjør noe du liker og så begynn å jobbe igjen

Lykke til!