14. jun. 2011

Litt historikk

 (bildet)
en til
De første broene ble laget av naturen, som når et tre faller over en elv. Det var dette menneskene så på når de begynte å bygge broer selv. Man la stokker over ujevnheter i landskapet og utviklet etter hvert med flere stokker ved siden av hverandre, steiner og, i varmere land, lianer. I India utviklet man den første hengebroen, og i Mesopotamia ble buebroen laget for første gang. Man oppdaget at steiner kunne settes sammen så de formet en bue og sto av seg selv.
Romerne var de tidlige pionerene innenfor brobygging. De trengte å frakte mennesker og utstyr over elver og juv når de skulle ut å erobre land. De utviklet en rekke trebroer og senere buebroer i stein og akveduktene til vannsystemet sitt.
 (bildet)
 I middelalderen var det kirken som tok ansvar for brobyggingen for å gjøre veiene trygge for reisende. I Frankrike ble Freres du Pont (broderskap av brobyggere/prester) dannet. På denne tiden ble kjente broer som London Bridge og Pont d’Avignon bygget.
Til langt ut på 1600-tallet ble broene bygget av prester og arkitekter som var interessert i ingeniørarbeid, men i 1716 var det ingeniører fra det franske militæret som tok ledelsen på resten av verden. I 1747 ble verdens første ingeniørskole grunnlagt i Paris, og den første læreren, Jean Perronet, har blitt kalt ”den moderne brobyggingens grunnlegger”. Hans meste kjente bro er Pont de la Concorde som sto ferdig i 1791.
Etter hvert som broene utviklet seg begynte man å bruke flere forskjellige materialer og kombinere dem for at broen skulle bli sterkere og vare lenger. Jern ble ikke brukt før på 1700-tallet, før dette var det tre og stein som var vanlig.
I årene fremover gikk det nedover med brobyggingen på grunn av mange dårlige brokonstruksjoner og ulykker. Det var ikke før den første stålbroen ble bygget, i 1878, at en ny tidsalder begynte. Man kunne nå bygge lengre, billigere og sterkere broer med et nettere design. Et av de første eksemplene på den moderne stålbuen er Eads Bridge i St. Louis:
Bridge
Denne måten å bygge broer på har vi fortsatt med frem til vår tid. Den brotypen man satser mest på i dag er hengebroen.

10. jun. 2011

Brubygging i skolen. Del 1

Hvordan få elevene til å utvikle interesse for fysikk, teknologi og matematikk? Kan interessen utvikles allerede fra ungdomsskolen?

Noen tips til andre interesserte.
BÆRENDE KONSTRUKSJONER (TEKNOLOGI OG DESIGN)
Flerfaglighet:

Unge hånverkere
- Elevene planlegger, ev. designer og konstruerer bru, lærer å bruke verktøy. I  læreplanen står det at ”elevene skal kunne bygge og teste bærende konstruksjoner i ulike materialer. De skal kunne beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare”. (kunnskapsløfte 2006)

Norsk
- Elevene lærer å bruke språket til samtaler, teknologiformidling, skriving av prosjektoppgaven. ”Elevene skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon. De skal kunne lede og referere møter og diskusjoner. De skal kunne gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner. Elevene skal kunne bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder”. (kunnskapsløfte)

Engelsk

Lese og forstå tekster som handler om teknologi (bruksanvisning, artikler, osv) Bruk av engelske ord i prosjektet. ”Elevene skal kunne presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer” (kunnskapsløfte)


Realfag
a) Natur og Miljøfag – Drøfte den påvirkningen bygning og konstruksjon har på vår samfunnsutvikling. Miljøproblemer. ”Elevene skal kunne beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping. De skal kunne gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon”. (kunnskapsløftet)

b) Matematikk – Nødvendig for beregne det vi skal konstruere. ”Tall og algebra. elevene skal kunne bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning og i prosjekter med teknologi og design. Geometri. Elevene skal kunne utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometriske ideer og gjøre rede for geometriske forhold av særlig betydning innenfor teknologi, kunst og arkitektur. Måling. Elevene skal kunne anslå og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og kunne bruke og endre målestokk.” (kunnskapsløfte)

Samfunnsfag
Teknologisk utvikling i samfunnet, bru historikk.
IKTElevene får mulighet til å utforske brukonstruksjon og krefter gjennom designprogrammet ” Bridge Designer ” og et dataprogram som NTNU har laget.
 
   
Fortsettelse følger

28. mai 2011

OneNote, min hjelpendehånd

Tips til realfaglærere.
Når jeg surfer på internett kommer jeg av og til over noen interessante innlegg, artikler eller andre publikasjoner. Det blir veldig uoversiktlig hvis man skal sitte å klippe og lime eller bokmerke sidene. Etter hvert blir det så mange bokmerker at man ikke klarer å holde styr på disse.

Det jeg gjør er å bruke OneNote. Dette verktøyet er alltid åpen på høyre side av min pc. Ser jeg noe interessant på nett, klikker jeg på ikonet for OneNote, kopierer og slipper teksten, evt bilder på OneNote sin side. Uansett hva jeg kopierer fra nett eller andre dokumenter på datamaskinen får jeg referansen under den limte teksten.


Jeg trenger heller ikke å tenke på om jeg husket å lagre det jeg klipte og limte inn. OneNote lagrer alt selv.

Hvor finner mine utklipp? Når jeg åpner OneNote som ligger på min datamaskin med alle andre programmene ser jeg noe som heter uarkiverte notater (venstre side). Ved å trykke på dette ikonet åpner jeg mine utklipp og på høyre side ser jeg oversikten (hvis jeg hadde lagret noe flere ganger på ulike tidspunkter).


Jeg kan videre opprette en notatblokk med mange sider, for eksempel en side per et kompetansemål. Der kan jeg lagre alle utklipp med jevnlig mellomrom, eller jeg kan publisere de uarkiverte notater som pdf og bruke ved senere anledning.

24. mai 2011

Elever og frokost


Det er veldig viktig at elevene trives på skolen. Enda viktigere er det at de spiser frokost. Vår kropp trenger glukose (sukkerstoff) og andre næringsstoffer for å kunne gi oss energi gjennom hele dagen. Vitaminer og mineraler er også viktig og en god del av disse stoffene får vi gjennom frokosten. Elevene som dropper frokost blir fort slappe og ukonsentrerte, de klager på at de er sultne og venter på at det blir lunsjpause.

Lunsjepausen er gjerne kl 12 på de fleste skolene. I mellomtiden kjøper elevene brus, skjokolade og boller.

Dette kan i det lange løp føre til tannråte, fedme, dårlige matvaner, diabetes og andre sykdommer.

Når elevene er sultne spiser de mye til lunsj og overskudd av energi blir lagret som kroppsfett.

Men hva hvis vi ikke klarer å spise frokost med en gang vi har stått opp av sengen? Jeg selv har som vane å bare drikke kaffe på mårra og venter til jeg har kommet på jobb for så å spise en brødskive. Det skulle vært flott hvis hver skole (barneskole, ungdomskole og videregående) innførte gratis eller billig frokost for alle elevene. Er dette realistisk?

Ja !!!!! Her er det noen eksempler:


1. "Øvrebø videregående skole er som Blå Kors-skoler flest litt annerledes. Vi var med da de startet skoledagen med felles frokost. En god og ikke minst nyttig start på en skoledag.(....) Vi oppdaget at elevene kom på skolen uten å ha spist frokost. Vi mener det er viktig å starte dagen uten å være sulten. Derfor starter nå alle klassene med felles frokost for elevene, forteller Ole Arild Endresen. Mat, melk juice, te og kaffe er særdeles viktig for de fleste av oss, men frokoststunden på Øvrebø har flere plusser." Les mer her


2. "Serverer skolefrokost til 10 kroner. Tre av fire elever vil ha skolefrokost dersom de fikk tilbudet, viser ny undersøkelse. Nå får de det. Åssiden videregående skole er en av pilotskolene i forhold til helsefremmende arbeid i videregående skole.(..) Variert buffetDet er rundt 80 VG1-elever på Teknikk og industriell produksjon (TIP) på Åssiden som i uke 21 får tilbud om skolefrokost til 10 kroner." Les mer her

(bildene er fra flickrCC)






20. mai 2011

1P=praktisk matematikk. Hvordan gjøre den praktisk?

 trygg bruk-undersøkelse 2008
Mange har sikkert lurt på hvordan de kan undervise 1P slik at undervisningen blir i samsvar med navnet på faget, nemlig PRAKTISK matematikk.

Jeg tenker slik: det er mange muligheter og det er bare lærerens fantasi som setter grenser. Skal man ta elever ut og begynne å måle areal og overflate på alle objekter rundt skolegården? Kanskje gi dem melkekartonger, fyrstikkesker og liknende og la dem måle volum? Dra til bedrifter for å snakke om regnskap og budsjett? (kanskje utarbeide en elevbedrift og øve på budsjetteringen på denne måten?)

Jo..... høres artig ut, men er det dette elevene holder på med etter at de er ferdig med en vanlig skoledag? Jeg trur at de fleste av dem går hjem, tar opp sin datamaskin og begynner å spille og chatte/kommunisere med venner.
"Omtrent tre av fire chatter og tre av fem har i løpet av
den siste uka deltatt i nettsamfunn.
De mest populære nettsamfunnene er YouTube,
Facebook og Nettby" rapport om barn og digitale medier 2010



Kanskje vi som lærere kan integrere sosiale medier i noen av matematikktimene og på denne måten gjøre faget praktisk?
Hvordan?
Hva er sosiale medier? Bare Facebook?
"Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere)." (wikipedia)
Eksempler:Facebook, Twitter, LinkedIn, web-baserte spill, Youtube, MySpace, wiki, blogg, vlogg, Diskusjon.no, Google Documets.....

Google Documens - kan bruke Excel, tegneprogram, Presentasjon, samskriving. Gir enorme muligheter. Detter er et flott verktøy. Når for eksempel en presentasjon er ferdig laget kan den publiseres på nett (gjøres tigjengelig for andre). Google D.er jo nettbasert og uansett hvor du er finner du dine dokumenter. Men du må opprette en google-konto. Gratis.

Wiki - dette har jeg skrevet om i tidligere innlegg. Flott verktøy (mildt sagt). Der kan elevene virkelig vise kreativitet, kunnskap og kan utvikle wikien slik de selv vil. De kan linke til andre nettsteder, diskutere, sette inn videoer, bilder, dokumenter. De kan utvikle wiki til en vidunderlig ressurs til eksamen. Wiki kan bestå av mange sider, inndelinger. Gratis.

YouTube - mye mer enn bare underholdning.

Twitter - kanskje ikke så veldig godt egnet i matematikkundervisningen. Det er begrenset hvor mye elevene kan skrive om gangen (tror 140 ord). (mikro - blogg) Men interessant å prøve i fysikkundervisningen (astrofysikk f.eks)

Blogg - noen blir å like blogging veldig godt, andre ikke. Det kan være at det er noen elever i klassen som har mye på hjertet, men tør ikke å si det foran alle. Da er det mulighet å skrive innlegg, utforme som de selv vil, bakgrunn, bilder, filmsnutter, avatar (som jeg har)

Diskusjonsforum - gir mulighet til å utvikle begrepsforståelse. Elevene skriver sine meninger, tanker om ulike begrep og andre kommenterer deres forklaringer.

Neste år har jeg tenkt å prøve OneNote i matematikk eller naturfagundervisningen. Med sine muligheter håper jeg at dette verktøyet blir til stor hjelp i oppnåelsen av kompetansemål. 






 

5. mai 2011

OneNote. Nyttig?


 bildet
Nå har jeg endelig fått prøvd ut OneNote, som mange kjenner fra før av. Jeg er litt sen med slike ting, men bruker å sette meg inn i noe jeg føler jeg kan få bruk i senere. Før trodde jeg at OneNote bare var noe notatblokk-liknende verktøy. Her mener jeg at jeg forestilte meg at dette verktøyet var bare for å skrive noe raskt og lagre slik at man kan bruke det senere.

Hehe. Der tok jeg virkelig feil. Dette er jo egentlig et utrolig flott verktøy med enorme muligheter.
1. Man kan opprette mange notatblokker (mapper for f.eks.fag, klasse, eller annet). Disse kan deles videre i flere nivåer, eller enklere sagt kan inneholde mange INNDELINGER som det heter der, som igjen kan deles i mange SIDER.
2. Man kan sette inn utklipp fra Internett (da får man referansen med på kjøpet). Her hadde jeg litt problemer i forhold til hvilken nettleser jeg brukte. Fungerte bare på Explorer.
3. Jeg kan klippe og lime noe fra mine egne dokumenter, da får jeg også referansen med og kan senere klikke på denne for å komme til det konkrete dokumentet.
4. Jeg kan tegne, flytte på notatene mine, sidestørrelse bestemmer jeg selv. Jeg kan lime inn bilder.
5. Jeg kan sette inn lyd. Det har jeg prøvd ut og jeg kan si at dette fungerer veldig bra. Jeg har da en b.b.pc med innebygd mikrofon.
6. Jeg kan sette inn video. Har prøvd det ut og dette fungerer meget bra, det også. Da filmet jeg meg selv med innebygd kamera ved å trykke sett inn video.
7. Det er delings/samskrivingsmuligheter. Men der trur jeg at det er bedre å bruke google sitt verktøy fordi OneNote er litt treg på det.
8. Man kan eksportere OneNote-notater. Du kan gjøre de om til word-dokumenter eller pdf. NB! Gjør du om til word, så blir tegningene, hvis du har de, ødelagt. Da er det lurt å lagre notat som pdf.
9. Du kan også gå inn på noe som heter KODER og sette inn gjøremål, som du kan hake av ettersom gjøremålene er gjennomført. Interessant.
10. Man kan også sette inn linker til nettadresser som du kan trykke på og komme til de konkrete sidene.
Jeg har OneNote 2007, men kanskje det faktisk er bedre med 2010.

30. apr. 2011

Diskusjonsforum på wiki


Jeg har begynt å bruke diskusjonforum på min (nesten min) matematikkwiki. Hva er fordelene med dette?
Jo, etter at vi er ferdig med å gjennomgå et emne, for eksempel budsjett/regnskap, kan jeg som lærer opprette en diskusjon på elevsiden. Der skriver jeg noen spørsmål som elevene bruker som utgangspunkt før de begynner å legge ut sine tanker om emnet. Tanken var å teste om elevene har forstått hva regnskap er og om de ser forskjell mellom disse to begrepene, nemlig budsjett og regnskap. Dette fungerte utmerket. Elevene var veldig engasjerte, de kom med mange gode tanker. De brukte egne ord slik at jeg så forståelse av de matematiske begrepene. Matematikk er et eget språk, det vil jeg absolutt påstå og derfor er det naturlig at når vi prøver å lære dette språket vil vi prøve å oversette matematiske ord til vår daglige språk. Jeg føler at diskusjonsforumet på wiki er veldig nyttig og anbefaler dere å prøve.


En ting til. Jeg har en åpen wiki (alle kan lese og skrive), men oppretter jeg en diskusjon viser det seg at det er bare medlemene av wiki som kan gå inn med sine kommentarer. De har en konto med brukernavn og passord og må være pålogget.

10. apr. 2011

Bruk av voki på fagblogger

Når man tar i bruk blogg-verktøy i undervisningen vil elevene gjerne gjøre disse personlige med bilder og liknenede. Kan det være en ide å bruke en avatar, et dynamisk bilde som elevene lager selv? Avatar som man lager på voki kan bevege øyne, åpne munn og du kan legge til din egen stemme.

Jeg har enda ikke innført blogging i mine undervisninger.... Men dette er min plan (mål) til neste år. Jeg vil gjerne prøve blogg-verktøy i både matematikk- og naturfagene.

Realfag kan ofte oppfattes som et kjedelig fag og bruk av IKT kan muligens fremme interesse hos flere elever. Mange av mine elever synes at det er gøy å bruke Excel under temaet økonomi. Nå bruker vi wiki i både naturfag ST og matematikk 1P.

3. apr. 2011

K06, digital kompetanse, lærerutdanning

K-06 førte med seg mange forandringer for den norske skolen. Først og fremst oppsto det problematikk i forhold til den praktiske gjennomføringen. Her mener jeg mangel på nødvendig utstyr som for eksempel pc, projektorer, strømkontakter i klasserommene. Dette kan bekreftes ved å se på resultatene til undersøkelsen fra 2007 som ble gjennomført av ITU monitor. (ITU monitor 2007, side 107) Den femte grunnleggende ferdigheten, den digitale, førte med seg store utfordringer for lærere.  I sin bok ”Skulen og den digitale læringsrevolusjonen” skriver Rune J. Krumsvik om de pedagogisk-didaktiske utfordringene for norske lærere. Eksempelvis tar han opp et viktig spørsmål om hvor nødvendig det er at man må være ”(…) villig til å endre synet på korleis læring skjer, og kva rolle læreren og eleven skal ha i læringsarbeidet” (s.14) I følge Krumsvik innebærer dette at man må innse at læreren og læreboken ikke er den eneste kunnskapskilden bak skolens vegger, internett og pc bringer med seg mange muligheter til variasjon i undervisningen. Han skriver også om utfordringer ved å flette inn den digitale kompetansen i ulike fag og hvor viktig det er å tilpasse vurderingsformer den nye skolehverdagen. Krumsvik bringer fram i lyset et vesentlig spørsmål om den manglende digitale kompetansen hos lærere. Han skriver følgende, ”Men sjølv om haldningene til IKT er i ferd med å endre seg blant norske lærarar, manglar framleis mange ein naudsynt digital kompetanse.” (s.15) Spørsmålet om den manglende digitale kompetansen har bekymret meg under min utdannelse som foregikk etter reform K-06. Det var lagt lite vekt på bruk av digitale hjelpemidler i pedagogisk og didaktisk sammenheng. Riktig nok kan man få hevet sin digitale kompetanse ved hjelp av videreutdanning og prøving og feiling, men IKT bør være integrert i lærerutdannelsen, etter min mening. Den 1.mars 2010 fastsatte kunnskapsdepartementet ny forskrift for grunnskolelærerutdanningene. Forskriften sier at man kan velge mellom å utdanne seg for å undervise i 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn. Med andre ord vil departementet styrke den faglige biten for lærerstudenter. Men hva med den digitale kompetansen for de nykommende lærere? I forskriften nevnes IKT bare som den femte grunnleggende ferdighet og har fremdeles ikke fått røtter i den norske lærerutdanningen.

23. mar. 2011

Wiki, wiki, wiki

Jeg har begynt å bruke wiki i både matematikk og naturfag. Elevene er ikke vant til å bruke slike programmer. Tekstene de legger ut er lange, sammenhengende, inneholder ingen bilder og mye er i stikkordsform. Dette er litt søtt på sin måte. De tenker ikke på at andre "stikker innom" vår wiki og kikker på hva vi gjør og hvordan.
 Wiki er en utrolig flott oppfinnelse. Alle (så lenge wikien er åpen for andre) kan legge inn tekster, bilder, linker. Det er også mulig å endre informasjon man har lagt ut, noe kan oppdateres, noe kan forandres. Man lærer om skriving og publisering, tålmodighet og respekt for hverandres mening. I en wiki samarbeider man på en helt ny måte. Her må hele gruppen, evt klassen bli enige om hvordan teksten blir til. En kan ikke skrive alene, alle bidrar med sitt.

Men hvorfor bruke wiki i naturfag? Er ikke det nok med en bok?
Nytt jordskjelv ved atomkraftverk i Japan
Månens omløpsbane nå "bare" er 356.577 kilometer fra jorda
http://www.forskning.no/artikler/2010/september/259365
Dumpet miljøgift i naturen
Dette er noen få linker som viser at verden er i stadig forandring. Katastrofer, krig, nye medisiner, oppfinnelser innen fysikk og kjemi...... Noe nytt hver eneste dag. Er det mulig å oppnå målene fra læreplanen ved bare å bruke fagbok? Jeg lar andre svare på dette spørsmålet. Min mening er at wiki åpner for nye muligheter. Man får på en måte en nettbasert lærebok som kan redigeres og oppdateres med nye begivenheter. Jeg tror at hvis man bruker dette verktøyet over tid, blir det mer spennende og interessant for både elever, lærere og publikum.