Hei ! Det var lenge siden sist... Du har forandret deg så mye. Du ser litt trist ut... "Ja, jeg er kanskje litt bitter. Jeg har gått av med pensjon, litt tidlig, men jeg klarte det ikke lenger, det er så mange forandringer.... Skolen er blitt bare kaos. Elevene trenger ikke lærere lenger. De har en datamaskin. De sa til meg at jeg var gammeldags og kjedelig. Gjorde du ikke noe med det? Jeg prøvde å svelge den store klumpen med bitterhet og skuffelser, men det ble for vanskelig, for tungt å fordøye den. Hva følte du da? Jeg følte meg ensom og ubrukelig. Hva gjorde du med disse følelsene? Jeg lot dem bare gro inni meg. Etter hvert ble røttene til disse følelsene alt for store, de begynte å kvele meg. Og jeg slapp bare taket, jeg sluttet."
"Hva med deg da? Du ser like smilende og fornøyd ut." En dag sa du til meg at jeg burde studere for å bli lærer. Nå er jeg det og trives i jobben. Vi har 4 datamaskiner hjemme og bruker dem daglig. Jeg tror ikke at elevene har forandret seg, de har bare fått flere muligheter å tillegne seg kunnskap på. Men de trenger fortsatt en lærer, en som veileder dem i deres arbeid, en som setter grenser og respekterer dem. Datamaskinen er ikke skummel. Den inneholder det vi putter i den. Du kan lese nyheter, betale regninger, du kan snakke med dine venner helt gratis. Den gir oss enorme muligheter....
En gang var du min lærer og jeg er veldig takknemlig for alt du har lært meg. Jeg er sikker på at mange av dine elever føler akkurat det samme som jeg. Du må ikke la datamaskinen ødelegge ditt liv, bli venn med den, la den gjøre deg glad!
"Takk for praten. Lykke til med jobben. Du!? Jeg tror jeg skal kjøpe meg en sånn liten.... som går ann å bære på rund i huset..."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar